Workshop i lysdesign.
Centro Cultural Bertolt Brecht, Havanna, Cuba.
23. – 27. November 2010.
Bakgrunn
Beslutningen om å jobbe for å gjennomføre en workshop i lysdesign for teaterteknikere ved cubanske teatre under ledelse av en norsk lysdesigner, ble tatt i samtaler mellom fellestillitsvalgt Bjørn Moe (de teatertekniske fagforeningene i Fagforbundet) og Fernando Saez tilknyttet Fundación Ludwig de Cuba, en uavhengig internasjonal stiftelse med fokus på kunstformidling og samarbeid. Bakgrunnen var solidaritetssendingen av teaterteknisk utstyr fra norske teatre til cubanske teatre i 2008. Containeren inneholdt i hovedsak mye bra og verdifullt lysutstyr og en del brukbart lydutstyr fra mange av de største teatrene i Norge.
Fra pakking av containeren våren 2008.
Vi ble invitert av den norske ambassaden på Cuba til å delta i den offisielle overrekkelsen av utstyret i desember 2008, og i den forbindelse fikk vi anledning til å besøke teatre i Santa Clara og Cienfuego - i tillegg til flere teatre i Havanna.
Det var liten tvil om at containeren med utstyr fra Norge ville gi mulighet for standardheving på det lystekniske området ved alle teatrene som ble besøkt, de fleste teatrene hadde en teknisk standard som manglet det meste. I beste fall har teatrene en del nyere utstyr fra Kina, men det meste er gammelt europeisk utstyr som mangler vedlikeholdsmuligheter. Det er stort sett fritt for alminnelig verktøy, stiger og spesialisert teaterutstyr. I tillegg er teatrene nedslitte, og flere inneholder fortsatt originale scenemaskinerier fra teatrene ble bygget for over 100 år siden. Sikkerhetsnivået i scenehus og verksteder kan virke lite tilfredsstillende etter norske mål. Noen av teatrene vi besøkte var imidlertid i ferd med å bli rehabiliterte via statlige midler.
Teatro Tomas Terry i Cienfuego med originale scenetrekk fra 1890. Papp på gulvet for å ta av for flaggermusekskrementer.
Det sentrale verkstedet for bygging av kulisser for teatrene på Cuba ligger utenfor Havanna, og er en underavdeling av den sentrale tekniske poolen Tecnoscena. Hvis teatrene virket nedslitte, så var det tragisk å besøke verkstedslokaler med råtne gulv og uten vesentlig virksomme verkstedsmaskiner.
Cubansk teater har fortsatt skrikende behov for teater- og verkstedsutstyr/maskiner, noe vi må fortsette å arbeide for å få formidlet via norske teatre.
Fuktighet og termitter er ingen god kombinasjon for gulvene i sentralverkstedene til Tecnoscena.
Materialer til utskifting av gulvet fantes, men de så ingen grunn til å skifte ut det råtne så lenge taket fortsatt var utett.
Under besøket holdt vi et seminar med cubanske teknikere i Havanna hvor vi snakket om organisering av fagforeninger i Norge og kompetanseutvikling innenfor det norske teaterfeltet. I samtaler med teknikerne fikk vi sterke signaler om at deres eget kompetansenivå lå langt tilbake i forhold til hva de så av teknisk nivå når utenlandske kompanier besøkte Cuba. Særlig var cubanske scenekunstnerne svært misfornøyd med egne teknikeres kompetanse, noe som igjen førte til dårlige arbeidsforhold og samarbeidsformer mellom det kunstneriske og det tekniske personalet ved teatrene.
Vi foreslo at vi skulle jobbe for å gjennomføre en workshop i lysdesign for å gi teknikerne en mulighet til å utvikle sin kompetanse, og gjennom dette få økt kunstnerisk respekt fra sine kolleger.
Vi satte imidlertid som krav at cubanerne først leverte en rapport som viste hvordan utstyret vi hadde samlet inn ble fordelt på de cubanske teatrene før vi organiserte videre arbeid. I november 2009 kom rapporten som viste at utstyret var godt fordelt mellom svært mange teatre, også utenfor Havanna.
Planlegging og forberedelser av workshopen
Vi søkte og fikk kr 15000 i økonomisk støtte fra UDs støtte til kulturutveksling med land i sør – SCENEKUNST (STIKK). Senere ga den norske ambassaden på Cuba et tilskudd på kr 25000. Behov for økonomi til utstyr til workshopen og nødvendig tilskudd til lyskasterpærer til cubanske teatre, ble dekket av tidligere innsamlede midler fra organisasjoner i scenekunstfeltet.
Workshopen ble planlagt som et 5 dagers kurs fra midten av november 2010 i Havanna. Tilfeldigheter ville at den norske ambassaden samtidig hadde planlagt en uke med seminarer om norsk samtidsdramatikk og en lesning av et stykke av Jon Fosse. Det var derfor naturlig at workshopen ble en del av den norske teateruka.
Da det viste seg at lysdesigneren som skulle lede workshopen fikk tidsmessige problemer med å gjennomføre oppdraget, måtte vi finne en erstatter.
Marianne Thallaug Wedset tok jobben på kort varsel, men hadde allerede engasjement i den planlagte perioden. Vi var nødt til å forskyve med 8 dager, og den norske ambassaden fulgte opp med en utsettelse av den norske teateruka for å samle alle arrangementene i samme tidsrom.
Workshop 23. – 27. november.
Workshopen ble avholdt på Centro Cultural Bertolt Brecht i Havanna i samarbeid med Consejo Nacional de Artes Escénicas (CNAE), Fundación Ludwig de Cuba og Den norske ambassaden i Havanna.
Det var opprinnelig mening at antall deltakere ikke skulle overskride 15 personer. Senere ble det meldt at antallet var økt til 20 personer, fordi det var ønsket at lysteknikere fra teatre utenfor Havanna skulle få mulighet til å delta. Den norske ambassaden ga tilskudd til disse teknikerne i form av opphold og diett, under betingelse av at disse skulle gi opplæring til sine kolleger på egne teatre.
I praksis viste det seg at 23 teknikere fra 18 teatre hadde deltatt på workshopen, noen få personer fra Centro Cultural Bertolt Brecht kun enkelte dager.
Centro Cultural Bertolt Brecht ble bygget som synagoge. Den fremste delen er nå teater med to scener og eget utstillingsgalleri.
Workshopen foregikk på den største scenen. Vi fikk senere anledning til å se den mindre scenen i kjelleren som ville vært enklere å arbeide i, særlig fordi takhøyden var lav og lyskastere kunne omrigges mer effektivt.
Workshopen ble holdt på engelsk med oversettelse til spansk av innleid tolk. Det var en utfordring å jobbe med tolk som ikke hadde teaterteknisk bakgrunn, og vi oppfattet at det nok var en del nyanser og tekniske formuleringer som forsvant.
Dag 1.
Introduksjon av deltakerne, hvor alle fortalte litt om hvor de kom fra og hvilke forventninger de hadde til workshopen.
Etter lunsj ble deltakerne delt inn i fem grupper, og utstyrt med digitalkameraer fikk de i oppdrag å fotografere lyset og skyggene i nærområdet rundt teatret. Deretter skulle de velge ut fem bilder som de skulle presentere i plenum.
En av gruppene på tur i Havannas gater på jakt etter motiver som gjenspeiler forholdet mellom lys og skygge.
Dag 2.
Dagen startet med bildeeksempler og beskrivelse av forholdene rundt det å kontrollere lyset i et lukket rom, og behovet for kunnskap om lysets fysikk og vårt eget utstyr.
Del to den andre dagen handlet om lysbølger, refleksjon og farger.
Dag to ble avsluttet med en teknisk gjennomgang av verktøyene, fra forskjellige lyskastere til alternative lyskilder, og lysbord med dimmere.
Dag 3.
Dagen startet med en beskrivelse av det å konstruere en lysplan i teorien.
Med kunnskap om verktøyenes funksjon, lysets fysikk, en plan over gridden og sceneområdet, gir lysplanen mulighet for å planlegge funksjonen til hver enkelt lyskaster og hva slags utstyr som behøves.
Del to den tredje dagen ble viet til beskrivelse av prosessen rundt oppsetningen av ”Ukaliatsiaq” i Nuuk på Grønland.
Dag 4.
Deltakerne fikk i oppdrag å samle seg i grupper og lage hver sin historie, presentere den for deltakerne i plenum, og senere lage et enkelt lysplot som også skulle presenteres.
Men først fikk gruppene utdelt papir, kalkerpapir, måleredskap og en sceneplan som skulle omdimensjoneres til 1:50. Her skulle de tegne inn lyskastere ved hjelp av lyskastersjablonger og velge filtre til lyskasterne.
Teatrene på Cuba er i liten grad utstyrt med sceneplaner eller planer for lysrigger. De hadde heller ikke en sceneplan for scenen vi var på, så denne prosessen var ny for deltakerne. Det tok noe tid før alle var inneforstått med omregningsforholdene, men da dette først var på plass gjennomførte de arbeidet med stort engasjement.
Dag 5.
Den siste dagen før lunsj presenterte gruppene resultatet av arbeidet dagen før. De fortalte historiene sine, og viste hvilke valg av lyskastertyper og filterfarger de hadde foretatt for å beskrive stemningen i fortellingen.
Utstyrssituasjonen.
Vi hadde med en bag med både innkjøpte og innsamlede filter fra Norge. Vi lot det være opp til deltakerne om filtrene skulle overlates til den tekniske sentralen Tecnoscena, eller om de skulle ta med filtre tilbake til eget teater. Deltakerne valgte det siste, og med omhu ble filtrene fordelt i 18 like store deler som hver enkelt fikk hente etter opprop av den tekniske lederen for Tecnoscena.
Nøysom oppdeling og fordeling av filtre til hvert enkelt teater som hadde deltakere på workshopen.
Utstyrsmangelen er som tidligere beskrevet, ganske vesentlig i cubanske teatre. Vi hadde derfor kjøpt med oss en anselig mengde lyskasterpærer som vi skulle donere til teatrene gjennom Tecnoscena.
Vi hadde også kjøpt med utstyr til selve workshopen, som reduksjonslinjaler, blyanter, målebånd, mapper med skrivepapir og lyskastersjablonger. Som gaver hadde vi også handlet inn rimelig multiverktøy (Leatherman-kopi ) og lommelykter (med dynamolading siden batterier kan være mangelvare).
Bortsett fra blyantene, målebåndene og lyskastersjablongene ble alt (inkludert skrivepapiret) stoppet og beslaglagt i tollen ved innreise.
Dette ble ikke frigjort den uka vi var på Cuba, men ble det sluppet ut av tollen etter seks uker og fordelt etter avtale med Fernando Saez fra Fundación Ludwig de Cuba.
Oppsummering.
Etter lunsj den femte dagen hadde vi avslutning med utdeling av diplomer, Firkløver og Melkesjokolade, og til slutt en oppsummering.
Alle de 21 deltakerne var svært entusiastiske og meldte om stort utbytte, og basiskunnskapen de fikk overlevert om lysdesignerens arbeidsprosess vil kunne sette dem i stand til både å kommunisere bedre med, og sette seg i kunstnerisk respekt ovenfor instruktører og scenografer i kommende arbeid.
Hvor langt den enkelte utvikler seg, vil naturligvis være avhengig av egenskaper hos den enkelte i tillegg til utøvelse i praksis.
De oppsummerte selv også behovet for mer utprøving i praksis, samt ønske om å se hverandres arbeid i tiden som kommer for å kunne videreutvikle hverandre og dele ideer.
De ønsket også å komme sammen igjen om 4-5 måneder for selv å oppsummere hvordan de synes at de hadde jobbet etter workshopen. Dette mente de burde kunne organiseres via Tecnoscena eller CNAE.
De meldte også ønske om å følge opp med en ny workshop om et år, og i den forbindelse etterlyste flere kunnskap om og tilgjenglighet av arbeidsverktøy via data og 3-D programmering.
Noen av deltakerne hadde lyd som arbeidsområde i dag, og de etterlyste mulighet for en workshop i lyddesign ved en senere anledning.
Produksjonsplanlegging, prosjektstyring, finansiering og produsentfunksjoner er også områder hvor cubanerne trolig har et stort utviklingspotensiale.
Det kan også være gunstig for cubanerne å få innsikt i det vi i Norge har av lovverk, HMS-system og sikkerhetsforskrifter innenfor norske teatre.
Markering av den norske teateruka i Havanna.
Alle deltakerne på lys-workshopen og Fosse-seminarene ble senere på kvelden invitert til å markere åpningen av den norske teateruka på takterrassen til Fundación Ludwig de Cuba. Den norske ambassaden var vertskap, og de norske gjestene Marianne Wedset og Bjørn Moe fra lys-workshopen og Hege Randi Tørressen fra Fosse-seminaret, ble bedt om å presentere seg og snakke om oppgavene i teateruka. Senere var det hygge og gode samtaler på tvers av norsk og spansk.
