Junibrev 2011
AFP og pensjon etter 62 år
Ved nyttår blei det etablert ny AFP og nye regler i folketrygden. Den viktigste endringen er vel at en nå i privat sektor (som vi er en del av gjennom arbeidsgiverforeningen Spekter) kan jobbe så mye en vil ved siden av og ta ut AFP og folketrygd. Jeg har hittil av en eller annen grunn forstått det dit at en måtte slutte i jobben ved teatret for å ta ut AFP, men kunne skaffe seg en annen jobb uten at det førte til noen avkorting av trygden. Så viser det seg at flere i teaterfeltet har tatt ut full AFP og fortsatt står i 100 % jobb uten å miste oppsigelsesvernet. Jeg stussa først litt, men etter å ha undersøkt saken viser det seg at det er helt kurant…slik er det! Så alle kollegaer over 62 kan bare si fra at de vil ”ha full pakke” nå og fortsett i jobben. Det gir jo et betydelig påslag på lønna for å utrykke seg mildt. Det kan dreie seg om over 15 000 kroner brutto mer inn i måneden. Dette virker jo veldig lukrativt og vil sikkert bidra til at flere står i jobb lenger. Riset bak speilet er at du ”eter av kakestykket” som er ment å vare livet ut. Du vil definitivt merke det den dagen du legger inn årene og kun skal leve av folketrygden, da må en ta tapet på å ha tatt ut trygd tidlig. Jeg har hørt et eksempel på at en ved 67 vil få 230 000 i året ved tidlig uttak, i motsetning til 270 000 ved å fortsette normal opptjening. Men det kan en jo selvsagt kompensere ved å forvalte de kronene en tar ut tidlig på fornuftig vis. Men det er fortsatt en del usikre faktorer i dette, så de som velger å hente ut kronene nå må ta ansvar for det sjøl og be NAV beregne hvor de havner etter 67 og hva de reelt kan få ut nå.
Det er flere enn ventet som har benytta seg av denne muligheten, så regjeringa har i revidert nasjonalbudsjett måtte legge inn ca 2 milliarder mer enn først beregna. At mange benytter seg av denne muligheten måtte en jo regne med. Likevel tror jeg dette er underkommunisert. En har jo sjansen til 5 ganske fete år! Og livet er ingen endeløs affære. Hvordan dette vil slå ut makroøkonomisk veit en ikke før 1949 kullet blir 67 i 2016, og da kan man se hvor mye mindre utbetalingen blir fra folketrygden fordi mange har henta ut trygd tidlig. Og kanskje vil en del som ellers hadde gått av fortsette å jobbe, dvs. betale skatt som ellers ikke ville gått inn i felleskassa.
Omplassering og endringsoppsigelse
En type problemer jeg har fått på bordet ved flere anledninger er at en ledelse ønsker å omplassere folk, dvs. først og fremst fjerne dem fra den stillingen de har. Det gjelder jo ofte folk i mer ledene jobber. Hvilken rett har arbeidsgiver til slike omdisponeringer/endringer i et etablert ansettelsesforhold? Hvor langt strekker styringsretten seg? Det som kan karakteriseres som vesentlige endringer kan de ikke gjøre uten videre. Blir en ikke enig om en løsning begge sider kan leve med, må arbeidsgiver enten akseptere at folk blir i stillingen de har eller gå veien om såkalt ”endringsoppsigelse”, noe som betyr at en sies opp fra den stillingen en har og tilbys en ny jobb på nye vilkår. En slik oppsigelse må formuleres slik at den holder juridisk som oppsigelse, og vi kan vurdere om den er sakelig som om det skulle vært en ordinær oppsigelsessak. Min holdning til den slags er at det beste selvsagt er om en kan komme til en løsning uten å trekke inn det juridiske grunnlaget for omplassering. Selv om en kanskje står sterkt og ledelsen ikke tør å gå til ”endringsoppsigelse”, er det ikke noen hyggelig situasjon å stå i en jobb en veit en ikke er ønska i. Hva en tåler av den slags belastninger får være en individuell vurdering. Men skal en gå rundt jussen, er det første krav at arbeidsgiver ikke tukler med lønna selv om en får en ny jobb med kanskje vesentlig mindre ansvar/krav. Jeg veit om flere situasjoner hvor den løsningen er valgt fra teatrenes side, og ser det som en selvfølgelig posisjon for FTTF å innta i slike situasjoner.
Fagforeningspolitikk og angrep på loven
Fagforeningsarbeid dreier seg om politikk. Om ikke partipolitikk, så om EUs postdirektiv og vikardirektiv – allmengjøring av tariffavtaler osv. I tillegg masse andre forhold relatert til folks arbeidssituasjon. Dette blei veldig tydelig i forbindelse med at Frp og Høyre nylig har hatt landsmøter og varsler liberalisering av arbeidsmiljøloven om de kommer i posisjon i 2013, og det ser det jo dessverre ut til at de har gode muligheter for å klare. Mye kan sies om regjeringa til Jens, men noe av det første den gjorde var å reversere de endringene Bondevik II regjeringa hadde gjort. Om loven blir svekka, er vår eneste mulighet å styrke overenskomstene. De står jo der uavhengig av hva som vil skje med loven. Til og med en stortingsrepresentant fra Kristelig Folkeparti uttaler: ”Kjell Ingolf Ropstad opplever en del av Frps forslag som et hardt angrep på arbeidsfolks rettigheter ”
Vi er unntatt fra loven
Apropos loven; er folk klar over at vi ved forskrift er unntatt fra et viktig punkt?
§ 5. Kirkelig betjening og betjening ved kino og teatre
Arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd gjelder ikke for klokkere, organister og kirketjenere og for arbeid ved kino, teatre og andre forevisninger og forestillinger.
Fjerde ledd dreier seg om alminnelig arbeidstid. Så vidt jeg veit kan en prest (kirkelig betjening) måtte jobbe hver søndag. Hadde vi ikke hatt særavtalene og overenskomsten hadde vi stått svakt om noen ikke har skjønt det enda. Så disse må vi gå nøye gjennom før hovedoppgjøret neste år, og se spesielt på de punktene som henviser til loven. Kanskje slike henvisninger bør fjernes med tanke på mulige endringer eller at lovtekster implementeres i avtalene. Da står de der uavhengig av hva som skjer med loven.
Tvist i Molde
Fra Teatret Vårt i Molde foreligger det en tvisteprotokoll som dreier seg om hva som er å forstå som turne som gir rett på turnetillegg (minimum 600 kr døgnet). Det går på en sondering mellom gjestespill, samarbeidsprosjekter og turne.
God sommer.
