Maibrev 2011
Maibrev 2011
Så er vi ferdig med pengekranglinga for i år. 15 000 kroner per hode som blei fordelt med 12 500 kroner til alle på A-stigene og en øking av skifttillegget med 5000 kroner til 25 000 kroner.
De siste 1000 lappene satt langt inne, så vi hadde en drøy bistandsrunde i NTO men kom i mål med et resultatet vi bør være fornøyd med. Vi fikk til slutt også ut samme summen ved Drammen Teater. Lo gikk inn i oppgjøret med kravet om å sikre reallønna. Årets resultat er definitivt en real lønnsøkning.
Vi har hatt en serie av gode oppgjør de siste åra. Kan vanskelig se for meg at den trenden vil fortsette i samme takt, men hvordan den utviklinga blir har med internasjonale forhold å gjøre og i hvilken grad det føres en politikk i Norge som skjermer oss fra kapitalens herjinger internasjonalt. Og selvsagt myndighetenes bevilgningspolitikk. Vårt oppgjør er av de beste jeg har sett i år, eksempelvis i forhold til oppgjøret i KS-feltet (de fleste kommunene). De fikk 7000 kroner. For sammenligningens skyld gjengir jeg hvor de står relatert til oss i NTO-området etter dette oppgjøret.
KS
Ufaglærte: kr 313 000 (10 år)
Faglærte: kr 342 000 (10 år)
Krav om høyskole: kr 384 000
NTO
T1 ufaglært: kr 333 895 (10 år)
T2 ufaglært: kr 340 295 (6års-regel)
T2.2 faglærte: kr 352 062 (Etter 6 år)
T2.3 høyskole/flere fagbrev: kr 362 162
Som det framgår ligger våre høyskoleutanna fortsatt etter, men i det kommunale systemet snakker en om krav til høyskole. Hos oss har vi jo ikke stillinger som har formulert dette som noe krav.
I tillegg hadde Fagforbundet et interessant krav som de ikke fikk gjenomslag for relatert til etter- og videreutdanning:
”I hovedoppgjøret 2008 ble det avtalt at fullført spesial, - tilleggs- og/eller videreutdanning skulle gi uttelling på følgende måte:
-
1 års varighet eller mer kompenseres med minst 20 000 kroner
-
1/2 års varighet kompenseres med minst 10 000 kroner
-
3 måneders varighet kompenseres med minst 5000 kroner.”
Selv om et slikt krav ikke kan implanteres direkte i vårt system, ser jeg for meg muligheten av at vi kan komme til å fremme krav som ligner på dette i framtida. Men først må en del andre ting falle på plass.
Jeg har empati nok til å forstå hvorfor vår motpart prøver å knipe. Budsjetta er stramme rundt om på teatrene, skal vi ta ut mer enn vi får i påslag fra staten må kronene hentes på annet vis. Det betyr i klartekst at jeg mener det er en fagforeningsoppgave å bidra til mest mulig effektiv drift av teatrene, effektiv forvaltning av personalressursene (oss).
Hva det kan bety er en annen skål. Men det må være vår attityde hvis vi skal kunne drive noen ”aggressiv” lønnskamp. Spesielt høyt lønna vil vi aldri bli i denne bransjen, så det bør være noe annet enn lønnsnivået som får deg til å jobbe med teater. Lønna vil selvsagt alltid være en kjerneoppgave for en fagforening, men den slags forhandlinger er tross alt noe vi driver med en måned i året. Det er det vi får til utover lønna jeg er mest opptatt av, dvs. hvordan bedriftskulturene utvikles og hva slags innflytelse vi har i det daglige. Det er det som er avgjørende for om en har et godt liv på jobben.
Pål Godager
