Novemberbrev 2011

I det siste har jeg vært på 2 tariffkonferanser i forbindelse med vårens hovedoppgjør. LO-Stat hadde en konferanse knytta til staten og Spekterområde. Det er jo for tidlig i prosessen til at jeg har noe særlig konkret å melde. Men kapitalen herjinger i Europa slår jo inn over landet, så kravet om moderasjon vil vel stå sterkt i år. Det er en gammel diskusjon i fagbevegelsen med den såkalte ”frontfag modellen”, det betyr at en skal ta hensyn til den eksportretta industrien og la denne legge lista for resten av lønnsoppgjøret. Det har vært så stor konsensus rundt dette begrepet at jeg følte for å banne i kjerka, jeg tok ordet og sa at jeg var mot modellen, at vi ikke hadde sjangs mot kinesera uansett osv. Det var egentlig mest for å provosere, men jeg mener seriøst at den % de havner på i ”frontfaga” ikke bør være ei tvangstrøye for alle andre områder. Jeg tror mye industri er dømt til undergang om lønnsnivået skal være avgjørende. Det betyr ikke nødvendigvis ikke at jeg er mot et moderat oppgjør. Ingen fornuftig fagforening vil skjære over greina en sitter på ved å stille urimelige krav.

Følgende står å lese i et Notat fra NTO:

”Lønns- og priskompensasjon

NTO understreker også i år at reell lønns- og priskompensasjon er det viktigste element i bevilgningene til våre medlemsinstitusjoner og deres mulighet til langsiktig arbeid med kunstnerisk utvikling og formidling.

NTO har de senere årene uttrykt tilfredshet med det vi oppfatter som regjeringens vilje til å opprettholde institusjonenes rammebetingelser. I forslaget til statsbudsjett for 2012 er det lagt inn en lønns- og priskompensasjon på om lag 3,1 %.

Den virkeligheten vi står i er at våre medlemmer inngår som del av et arbeidsmarked hvor lønnsoppgjørene og utviklingen av pensjonskostnader de siste tiårene som hovedregel har oversteget veksten i tilskuddet.

2012 er et hovedoppgjør, og det er i skrivende stund vanskelig å spå om resultatet av dette tariffoppgjøret. Prognosemiljøene – statsbudsjettet inkludert – antyder imidlertid at forventet lønnsvekst ligger høyere enn de nevnte 3,1”.

Her slutter jeg meg bare til det de sier at prognosemiljøene antar; altså en forventet lønnsvekst høyere en 3,1. Så det blir formodentlig en ny runde med underkompensasjon for lønnsutviklinga om vi får det vi ber om. Og det er ikke noe å underslå at dette er et problem for oss alle, fra systuene til direktør kontora. Skal vi kunne hente ut mer en det egentlig er budsjetter for, må vi etter beste evne bidra til effektivitet på samme vis som de har klart å opprettholde lønnsutviklinga i industrien ved å være effektive. Selv om det kan være motsetningsfullt nok i blant, betrakter jeg oss som et ”VI” i teatrene på tvers av hvem som representere styringsretten Vi har en felles oppgave i å demme opp for forsøplinga av kulturtilbudet .

Men det har kommet noen interessante signaler rundt forutsetningene for moderasjon som det er spennende å se hva det kan komme ut av.

”Skal fagbevegelsen vise moderasjon til våren, må det gi betalt i bedre velferdsordninger, mener El og ITs forhandlingsleder Jan Olav Andersen. Nå tar sterke krefter i LO til orde for å gi ordet «solidaritetsoppgjør» mer innhold. - Det første spørsmålet man må stille, er solidaritet med hvem? Hvis utgangspunktet er moderasjon i solidaritet med de som kan bli arbeidsløse, så kan vi gjerne være med på det. Men da må vi kombinere det med grep for de arbeidsløse, og for å sikre fundamentet for velferdsstaten, sier forhandlingsleder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen. Andersen innleder i dag på tariffkonferanse for El og IT Forbundet i Trondheim. Der vil han ta til orde for at fagbevegelsen må kreve å få noe igjen fra myndighetene, om de skal ta ut lave lønnstillegg. Om moderasjon bare fører til økte eierinntekter er det et feilaktig virkemiddel. Jeg kan ikke se at situasjonen i norsk økonomi tilsier at fagbevegelsen må gå defensivt inn i lønnsoppgjøret, men en offensiv posisjon trenger ikke være høye lønnskrav, sier han

(Fra Klassekampen)

Jeg har også vært to lange dager på representantskapsmøte i Fagforbundet Oslo hvor en gikk gjennom et dokument på 160 sider med krav fra diverse foreninger i Oslo. Jeg har mottatt 2 krav!
TO. Engasjementet er åpenbart ikke på topp.

Palestina

Fttf har de siste åra støttet Palestina-komitéens faglige utvalg, og nå har vår pensjonist-tillitsvalgte Øivind Svarstad vært med på en faglig delegasjonsreise til Palestina og møtt representanter for den Palestinske fagbevegelsen.

Han kommer hjem og forteller om mange sterke inntrykk. Palestinerne sier at noe av det viktigste vi kan gjøre som solidaritetsarbeid er å besøke dem ”kom å se hvordan vi lever, hva vi er utsatt for ”. Palestina har sikkert fått en god ambassadør i Øyvind etter denne turen.

      Pål Godager